jakten på den usynlige verden la oss begi oss ut på en reise. en åndelig reise gjennom det som Boudrillaird kalte det astrale amerika. en sone av virkeligheten jeg kaller det mystiske norge. et område, en sone, sektor, et felt, et belte, et nett av noder, der mareritt vokser seg store og dødelige, hvor drømmer møter sin nemesis og enten drukner i alkohol og mislykkede prosjekter eller overvinner all tvil og gror seg fruktbare og mektige. det mystiske norge er et fysisk sted. du kan sykle dit. gå dit. ta en drosje dit. det er ikke tilrådelig å kjøre egen bil med registreringsnummer dit. der avgjøres hva som vil overleve av drømmer og hva som blir korrumpert til evig pinsel. la oss reise ut i de usynlige delene av våre omgivelser, til de usynliggjorte mennesker som vandrer omkring der ute i sonen. til de tause som er bundet til en stol, eller som ikke orker reise seg fra sin seng. la oss finne fram til de i våre familier som vandrer der ensomme i gatenes avkroker og venter på døden i byens mange bingohaller. la oss knipe øynene sammen for å få øye på alt det usynlige liv som omgir oss. la oss innse at vi alle er frigjøringshelter. hver og en av oss kan frigjøre noen av disse folkene fra den avkrok og usynliggjorte eksistens som de har blitt henvist til. la oss samtidig for alltid minne hverandre om, at vi ikke skal trekke de opp av stolene til en tilværelse mer fornedrende enn de allerede har, men at vi må spinne fram en drøm som har plass til alt det som ikke passer inn. la en annen verden være mulig, og ikke glem at det blant oss mennesker skal finnes mordere, konebankere og narkomane. la oss se ondskapen i oss selv, og lete de fram fra våre egne hjerter, før vi reiser ut for å frigjøre andre. la oss finne fram til de krefter som kan holde vår egen ondskap i sjakk. la oss lage ekstrakter av den kritiske livsvisdom som avvikerne har avlet fram. la oss henge dem opp i våre stuer. uten kjelleren og grunnmuren står ikke huset, uten hunden slipper inntrengere usett inn. uten søppelkasser drukner vi i dritt, og uten telefonkioskene i forlatte parker, blir vi våte hvis vi må vente i regnværet. la oss samtidig ikke glemme overblikket og spørsmålene våre. ikke glemme verden utenfor. de spørsmål vi gjerne skulle stilt til den verdensomspennende tankegang. men vi skal ikke forenkle det som ikke kan forenkles. et dypt menneskelig dilemma og problem kan ikke defineres med en isme som fascisme, kapitalisme eller rasisme. bare dogmatikere som fortsatt har forrige tusenårs politiske briller på, tror det er riktig. la oss heller innse at frykten for å falle utenfor er høyst tilstede i oss alle og at det er denne frykten som har gjort oss knallharde og fått oss til å bli sittende på toget til helvete. hver dag ser vi folk som signaliserer til oss fra utsiden av toget. de har falt av. men vi blir værende på toget. la oss gjøre reisen til en mystisk reise inn i oss selv. la oss søke nøkler til tidens mysterier og la oss finne fram det vakre i det groteske og mening i det meningsløse. et helvete er vakkert og fascinerende. til og med sentimentalt kan et helvete være, etter at vi har bestemt oss for å utrydde det. et orakel la oss dra ut for å finne oss en kilde, et utskudd som kan forelle oss noe om verden. la oss gi denne personen tittelen orakel. det kan være en gammel senil bestemor, alkoholikeren på benken, barnehjemsbarnet du er støttekontakt for, originalen fra din barneskole med de gamle foreldrene, den halvkriminelle piratdrosjemannen. ta fotografier fra oraklets verden. følg oraklet et døgn. hvis du får lov. opplev hele hverdagen til dette andre menneske. og lær hva du sloss for. lær hvordan oraklets sannheter får sitt opphav og sine bevis. (hvor enn syke de er) vandring i kaos la oss samtidig slå fast at få som har kjent smerten tett på kroppen har fått overblikket til å se slutten. la oss være så sentimentale og romantiske vi kan være. for bare slik kan vi i 2001 opprettholde interessen og idealismen for disse folk og disse stedene.